Første møte med teknisk aksjeanalyse – og hvorfor jeg nesten ga opp
Jeg husker den første gangen jeg åpnet Nordnet og så på et aksjediagram. Alle disse linjene, fargene og rare navnene – MACD, RSI, Bollinger Bands – det så ut som noe fra en science fiction-film. Jeg hadde nettopp kjøpt mine første Equinor-aksjer (ja, jeg veit, ikke spesielt kreativt), og tenkte at jeg burde forstå hva alle disse tekniske greiene betydde.
Det var faktisk litt frustrerende i begynnelsen. Jeg leste alt mulig på nettet, så YouTube-videoer og kjøpte til og med en bok fra Adlibris for 450 kroner som jeg knapt forstod halvparten av. Men etter flere år med praktisk erfaring – og ja, en del kostbare feil – har jeg skjønt at
forståelse av teknisk aksjeanalyse handler mer om å forstå psykologi og mønstre enn om å være matematisk geni.
I dag skal jeg dele det jeg har lært gjennom mine egne erfaringer med teknisk analyse. Ikke fordi jeg er ekspert (det er jeg definitivt ikke), men fordi jeg husker hvor forvirrende det var å starte, og hvor mye lettere det blir når noen forklarer det på en helt vanlig måte.
Grunnleggende prinsipper – det jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg fra dag én
Teknisk aksjeanalyse bygger på tre grunnleggende prinsipper som jeg lærte meg etter mye prøving og feiling. Det første er at markedet diskonterer alt – altså at aksjekursen allerede reflekterer all tilgjengelig informasjon. Dette høres kanskje litt abstrakt ut, men det jeg har erfart er at når jeg ser på et chart, så viser det egentlig summen av alle kjøps- og salgsavgjørelser som er tatt.
Den andre grunntanken er at prisene beveger seg i trender. Dette var faktisk det første jeg la merke til når jeg begynte å studere aksjer mer seriøst. Tar du for eksempel Tesla i perioden 2019-2021, så så du en klar opptrend. Samme med Kahoot under pandemien – opp, opp, opp, til den ikke gjorde det lenger.
Det tredje prinsippet handler om at historien gjentar seg. Ikke bokstavelig da, men menneskelige følelser som grådighet og frykt skaper gjenkjennelige mønstre i chartene. Jeg har sett det samme mønsteret på Norwegian så mange ganger at jeg nesten kan det utenat – folk blir optimistiske, kjøper seg opp, så kommer dårlige nyheter og alle selger i panikk.
Praktiske grunnbegreper som faktisk betyr noe
Når jeg snakker med folk om teknisk analyse, merker jeg at det er noen grunnleggende begreper som skaper forvirring. La meg forklare de viktigste på en enkel måte:
Support og motstand er kanskje det mest praktiske du kan lære. Support er et prisnivå hvor aksjen historisk har «stupert» og så kommet seg opp igjen. Motstand er det motsatte – hvor aksjen har slitt med å komme seg over. Jeg pleier å tenke på det som en usynlig gulv og tak. Når jeg ser på Telenor, for eksempel, så har den ofte funnet support rundt 150-kroners-nivået.
Volum er mengden aksjer som omsettes. Dette er noe jeg har lært å følge med på fordi det gir signaler om hvor sterkt et kursbevegelse er. Hvis Mowi stiger 5% på lite volum en tirsdag, så kan det bare være tilfeldig. Men hvis den stiger 5% på tredobbelt volum, da skjer det noe.
Trendlinjer er rett og slett linjer du tegner for å koble sammen topper eller bunner i kursen. Høres enkelt ut, og det er det faktisk. Jeg bruker dem til å se om en aksje er på vei oppover, nedover eller sidelengs.
Chartmønstre jeg faktisk bruker – og hvorfor
Etter å ha lest om hundrevis av chartmønstre, har jeg kommet frem til at det er noen få som virkelig fungerer i praksis. Ikke fordi de andre er feil, men fordi jeg som privatperson ikke klarer å holde oversikt over alt.
Hode og skuldre – mitt første «aha-øyeblikk»
Det første chartmønsteret jeg virkelig lærte å kjenne igjen var hode og skuldre. Det ser ut som… vel, et hode med to skuldre på sidene. Jeg så dette mønsteret på Schibsted en gang i 2019, og det var første gang jeg faktisk klarte å forutsi en kursnedgang. Følelsen var helt utrolig!
Mønsteret oppstår når aksjen stiger til en topp (venstre skulder), stiger enda høyere (hodet), og så stiger til en lavere topp (høyre skulder). Når kursen bryter under «halslinjen» som forbinder de to bunnene, så er det ofte et signal om at trenden snur.
Triangelmønstre – geduld som belønnes
Triangler er noe av det jeg ser oftest, og de kan faktisk være ganske lønnsomme hvis du har tålmodighet. Det skjer når en aksje beveger seg innenfor to konvergerende linjer – enten stigende trekant, fallende trekant eller symmetrisk trekant.
Jeg husker spesielt en symmetrisk trekant på Orkla som utviklet seg over flere måneder. Kursen holdt seg mellom 88 og 94 kroner, men med stadig mindre svingninger. Da den endelig brøt ut oppover, var det på ordentlig volum og den gikk til over 100 kroner.
Dobbel bunn – et av mine favorittmønstre
Dobbel bunn er et snumønster som jeg har hatt ganske god suksess med. Det oppstår når aksjen faller til et lavpunkt, reiser seg litt, faller tilbake til omtrent samme nivå, og så stiger igjen. Hvis den klarer å bryte over det midterste høydepunktet (som vi kaller «bekreftelsesnivået»), så er det ofte et godt kjøpssignal.
Jeg så dette på Yara i mars 2020 da hele markedet kollapset. Den falt til rundt 250 kroner, kom seg opp til 300, falt tilbake til 260, og så begynte den virkelig å stige. De som kjøpte ved den doble bunnen gjorde det ganske bra.
Tekniske indikatorer – verktøyene som faktisk hjelper
Det finnes hundrevis av tekniske indikatorer, men etter å ha testet alt mulig rart, har jeg landet på noen få som jeg faktisk bruker regelmessig. Jeg prøvde å bruke alle mulige fancy indikatorer i begynnelsen, men det ble bare overveldende.
RSI – Relative Strength Index
RSI er kanskje den indikatoren jeg bruker mest. Den måler hvor overkjøpt eller oversolgt en aksje er på en skala fra 0 til 100. Tradisjonelt sier folk at over 70 er overkjøpt og under 30 er oversolgt, men jeg har lært at det ikke alltid stemmer.
Jeg så dette tydelig med GameStop under den berømte «meme stock»-galskapen. RSI var over 90 i ukevis, men aksjen fortsatte å stige. Det lærte meg at RSI fungerer best i sidelengs markeder, ikke under sterke trender.
Det jeg liker med RSI er at det hjelper meg å time inn- og utgangspunkter bedre. Hvis jeg ser at en aksje jeg liker har RSI under 30, så venter jeg ofte til den begynner å stige igjen før jeg kjøper.
Glidende gjennomsnitt – enkelt og effektivt
Glidende gjennomsnitt er noe av det mest grunnleggende, men også noe av det mest nyttige jeg har lært. Jeg bruker hovedsakelig 20-dages og 50-dagers glidende gjennomsnitt. Når kursen er over begge, så er jeg generelt mer positiv til aksjen.
Et triks jeg har lært er å se på når det korte glidende gjennomsnittet krysser det lange. Når 20-dagers krysser over 50-dagers, kalles det «golden cross» og kan være et kjøpssignal. Motsatt, når 20-dagers krysser under 50-dagers («death cross»), kan det være et salgssignal.
Jeg så dette tydelig på Norwegian i 2018. Golden cross kom i februar, og selv om aksjen hadde sine opp- og nedturer, så var den generelle trenden oppover frem til høsten.
MACD – Moving Average Convergence Divergence
MACD høres komplisert ut, men det er egentlig bare to linjer som beveger seg rundt en nulllinje. Jeg bruker det hovedsakelig for å se momentum – altså hvor mye kraft det er bak kursbevegelser.
Det som er praktisk med MACD er at det gir relativt få, men ganske pålitelige signaler. Når MACD-linjen krysser over signallinjen, kan det være et kjøpssignal. Når den krysser under, kan det være et salgssignal.
Jeg husker spesielt godt da jeg brukte MACD på Equinor i slutten av 2020. Det ga kjøpssignal i november, og jeg kjøpte til rundt 140 kroner. Den steg til over 200 kroner våren etter.
Volum og prisanalyse – den undervurderte kombinasjonen
Noe av det jeg har lært gjennom erfaring er hvor viktig det er å se på volum sammen med prisbevegelser. Jeg glemte dette helt i begynnelsen og tok mange feil beslutninger.
Volumanalyse i praksis
Volum forteller oss hvor mange aksjer som omsettes, og det gir oss innsikt i hvor mye interesse det er for aksjen. Høyt volum betyr mye aktivitet, lavt volum betyr lite aktivitet. Men det er kombinasjonen med prisbevegelser som er interessant.
Hvis en aksje stiger på høyt volum, så er det et sterkere signal enn hvis den stiger på lavt volum. Jeg så dette tydelig med Kahoot under pandemien. Hver gang den hadde store oppganger, var det på volum som var tre-fire ganger høyere enn normalt.
På den andre siden, hvis en aksje faller på lavt volum, så kan det faktisk være et godt tegn – det betyr at ikke så mange vil selge, selv om kursen faller.
Utbrudd og volum
Når en aksje bryter ut av et chartmønster, så er volumet kritisk for å bekrefte at utbruddet er ekte. Jeg har opplevd så mange falske utbrudd at jeg ikke lenger stoler på dem uten volumbekreftelse.
Et perfekt eksempel var da jeg så på TOMRA i 2021. Aksjen hadde ligget i en trekant i flere måneder, og da den endelig brøt ut oppover, var det på volum som var fem ganger høyere enn gjennomsnittet. Det ga meg tillit til å kjøpe, og det viste seg å være riktig.
| Prisbevegelse | Volum | Tolkning |
|---|
| Stigning | Høyt | Sterkt kjøpssignal |
| Stigning | Lavt | Svakt signal, kan være midlertidig |
| Fall | Høyt | Sterkt salgssignal |
| Fall | Lavt | Kan være midlertidig, lite salgspress |
Tidsperspektiv og timeframes – når jeg lærte å velge riktig
En av de største feilene jeg gjorde i begynnelsen var å blande sammen forskjellige tidsperspektiv. Jeg så på 5-minutters-chart for å ta langsiktige investeringsbeslutninger, eller brukte ukentlige chart for å time dagshandler. Det fungerte ikke.
Kortsiktig analyse – minutt til time
Jeg bruker kortsiktige chart (1-minutt til 1-time) når jeg skal handle intradag eller time innganger meget presist. Dette er mest aktuelt når jeg ser et setup som jeg tror vil utspille seg i løpet av dagen.
Problemet med kortsiktige chart er at de er fulle av støy. Hver lille transaksjon kan få kursen til å hoppe opp og ned, og det kan være vanskelig å se den større trenden.
Mellomlangsiktig analyse – dag til uke
Daglige og ukentlige chart bruker jeg for det meste av min analyse. Dette er der jeg ser de fleste av mine chartmønstre og får de beste signalene. Daglige chart har nok informasjon til å være meningsfylte, men ikke så mye støy at de blir ubrukelige.
Jeg har hatt best suksess med å bruke daglige chart for å identifisere trender og mønstre, og så bruke timechart for å finne gode inngangspunkter.
Langsiktig analyse – måned til år
Månedlige og årlige chart bruker jeg for å forstå den virkelig lange trenden. Dette er spesielt nyttig for å se om jeg er med eller mot den store trenden.
Jeg husker da jeg så på månedlige chart av Norsk Hydro i 2016. Det var tydelig at aksjen hadde vært i en langsiktig nedtrend siden 2008, og det hjalp meg å forstå at selv om det kom kortsiktige oppganger, så var det fortsatt risiko for ytterligere fall.
Risikostyring og posisjonering – det viktigste jeg har lært
Hvis det er én ting jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg fra dag én, så er det hvor viktig risikostyring er. Jeg trodde teknisk analyse handlet om å finne de perfekte inngangspunktene, men det handler minst like mye om å beskytte seg selv når man tar feil.
Stop-loss strategi
Jeg bruker nesten alltid stop-loss når jeg kjøper aksjer basert på teknisk analyse. En stop-loss er et nivå hvor jeg automatisk selger hvis kursen faller. Det beskytter meg mot store tap.
Min regel er å sette stop-loss 5-8% under inngangskursen for aksjer, og tettere for mer volatile aksjer. Jeg lærte dette på den harde måten da jeg ikke brukte stop-loss på Frontline i 2018 og tapte 40% før jeg endelig ga opp.
Nøkkelen er å sette stop-loss basert på teknisk analyse, ikke bare en prosentandel. Hvis jeg kjøper ved et utbrudd, setter jeg stop-loss under utbruddsnivået. Hvis jeg kjøper ved en support, setter jeg den under support-nivået.
Posisjonsstørrelse
Jeg har lært at det ikke spiller noen rolle hvor sikker jeg er på en handel – jeg risikerer aldri mer enn 2-3% av porteføljen min på en enkelt posisjon. Dette høres kanskje konservativt ut, men det har reddet meg mange ganger.
Jeg husker da jeg var helt sikker på at Thin Film Electronics skulle stige i 2017. Alle tekniske indikatorer pekte oppover, og jeg hadde lyst til å satse stort. Heldigvis holdt jeg meg til 2%-regelen min, for aksjen falt 60% i løpet av få måneder.
Praktiske eksempler fra norske aksjer
La meg dele noen konkrete eksempler fra norske aksjer hvor jeg har brukt teknisk analyse. Dette er ikke investeringsråd, men eksempler på hvordan jeg tenker når jeg analyserer.
Equinor – et trendfølgende eksempel
Equinor er en aksje jeg følger tett, delvis fordi den er så viktig for norsk økonomi, men også fordi den ofte viser tydelige tekniske mønstre. I 2020, da oljeprisen kollapset, falt Equinor til rundt 90 kroner. Det var tydelig at dette var et ekstremforhold.
Jeg så at RSI var under 20 (ekstremt oversolgt) og at aksjen nærmet seg en langvarig support rundt 85-90 kroner. Når den begynte å stabilisere seg i april 2020, og RSI kom over 30 igjen, så var det et signal om at det verste kanskje var over.
Volumet var også interessant – selv om kursen falt kraftig i mars, så var det ikke spesielt høyt volum på de laveste nivåene. Det tolket jeg som at institusjonelle investorer ikke solgte i panikk, men at det var mer teknisk salg.
Norwegian – et eksempel på falske signaler
Norwegian har vært en av de mest frustrerende aksjene å analysere teknisk. Jeg har sett så mange «perfekte» kjøpssignaler som ikke har fungert. Det har lært meg at teknisk analyse ikke fungerer like godt på aksjer med store fundamentale problemer.
Jeg husker spesielt godt høsten 2019 da Norwegian hadde et klassisk hode-og-skuldre-mønster som så ut til å være ferdig. Kursen brøt over halslinjen, volumet var høyt, og alt så bra ut. Men så kom pandemien, og hele analysen ble irrelevant.
Dette lærte meg at teknisk analyse fungerer best når de fundamentale forholdene er relativt stabile. Når det er ekstrem usikkerhet eller store strukturelle endringer, så blir teknisk analyse mindre pålitelig.
Telenor – stabil og forutsigbar
Telenor er en aksje som jeg synes egner seg godt for teknisk analyse. Den har relativt stabile fundamentale forhold, og kursen beveger seg ofte i forutsigbare mønstre.
Jeg har lagt merke til at Telenor ofte finner support rundt 150-kroners-nivået. Dette har skjedd så mange ganger at jeg nesten ser på det som et sikkert kjøpsnivå (selv om ingenting er sikkert i aksjemarkedet).
Aksjen har også en tendens til å respektere glidende gjennomsnitt. Når kursen er over 50-dagers glidende gjennomsnitt, så holder den seg ofte der i lengre perioder. Dette har gjort at jeg har kunnet bruke relativt enkle trendstrategier.
Vanlige feil og fallgruver – mine smertefulle erfaringer
Gjennom årene har jeg gjort så mange feil med teknisk analyse at jeg kunne skrevet en egen bok om det. Men noen feil går igjen, og jeg tenkte jeg skulle dele de viktigste.
Overanalyse og paralysering
I begynnelsen la jeg til så mange indikatorer at chartet så ut som et diskolys. RSI, MACD, Bollinger Bands, Stochastic, Williams %R – alt samtidig. Problemet var at indikatorene ofte ga motstridende signaler, og jeg klarte ikke å bestemme meg for hva jeg skulle gjøre.
Jeg husker spesielt godt da jeg analyserte Subsea 7 i 2018. RSI sa kjøp, MACD sa selg, og Bollinger Bands sa at aksjen var overkjøpt. Jeg ble så forvirret at jeg ikke gjorde noe, og gikk glipp av en 30% oppgang.
Nå bruker jeg maksimalt 2-3 indikatorer samtidig, og jeg stoler mer på prishandling og volum enn på fancy matematiske formler.
Å ignorere det større bildet
En annen feil jeg gjorde var å fokusere så mye på kortsiktige chart at jeg glemte å se på den større trenden. Jeg kunne se et perfekt kjøpssignal på et dagsgjennomsnitt, men ikke legge merke til at aksjen var i en langsiktig nedtrend.
Dette skjedde med Oceanteam i 2016. Jeg så et fint dobbel-bunn-mønster på daglige chart og kjøpte. Men hvis jeg hadde sett på månedlige chart, ville jeg ha oppdaget at aksjen hadde falt 90% over to år og fortsatt var i en kraftig nedtrend.
Nå ser jeg alltid på flere tidsperspektiv før jeg tar en beslutning. Jeg starter med månedlige chart for å forstå den store trenden, så ukentlige for å se det mellomlangsiktige bildet, og til slutt daglige for å time inngangen.
Emosjonell handel
Selv om teknisk analyse skal være objektiv, så har jeg mange ganger latt følelser påvirke tolkningene mine. Jeg har sett mønstre som ikke var der fordi jeg ville at de skulle være der.
Jeg husker da jeg hadde kjøpt Scatec Solar (nå Scatec) og var ned 15%. Jeg desperat etter gode nyheter og «så» et vendingsignal i chartet som egentlig ikke var der. Jeg kjøpte mer og tapte ytterligere 20%.
Dette lærte meg viktigheten av å ha objektive kriterier for kjøp og salg, og å holde meg til dem uansett hva jeg føler.
Teknisk analyse i forskjellige markedsmiljøer
Noe av det jeg har lært gjennom erfaring er at teknisk analyse fungerer forskjellig i ulike markedsmiljøer. Det som fungerer i et stigende marked, fungerer ikke nødvendigvis i et fallende marked.
Oksemarked (stigende marked)
I oksemarked har jeg opplevd at teknisk analyse fungerer relativt bra. Trender varer lenger, utbrudd følges oftere opp, og «buy the dip»-strategier fungerer. Jeg så dette tydelig i 2019 og deler av 2020 da de fleste aksjer bare steg.
I slike perioder bruker jeg ofte enkle trendstrategier. Jeg kjøper ved pullbacks til glidende gjennomsnitt, og jeg selger når aksjer bryter under trendlinjer. RSI fungerer ikke så godt fordi aksjer kan være «overkjøpt» i månedsvis.
Bjørnemarked (fallende marked)
I bjørnemarked har jeg lært at teknisk analyse blir vanskeligere. Falske utbrudd er mer vanlige, og det som ser ut som bunner viser seg ofte å være midlertidige. Jeg så dette i mars 2020 da mange aksjer hadde det som så ut som vendingsignaler, men som viste seg å være dead cat bounces.
I slike perioder fokuserer jeg mer på å identifisere sterke støttenivåer og å vente på klarere signaler før jeg kjøper. Jeg bruker også strengere stop-loss nivåer fordi nedgangene kan være kraftigere og mer plutselige.
Sidelengs marked
Sidelengs markeder er faktisk der jeg har hatt mest suksess med teknisk analyse. Når aksjer beveger seg i trading ranges, så fungerer support og motstand-nivåer veldig bra. Jeg kan kjøpe ved support og selge ved motstand.
Jeg husker spesielt godt perioden 2015-2016 da Oslo Børs var relativt sidelengs. Aksjer som Telenor og Orkla beveget seg i forutsigbare soner, og jeg kunne tjene penger på å handle frem og tilbake.
Kombinering med fundamental analyse
Selv om denne artikkelen fokuserer på teknisk analyse, så bruker jeg den sjelden isolert. Jeg har lært at det beste er å kombinere teknisk og fundamental analyse.
Fundamental analyse som filter
Jeg bruker fundamental analyse som et filter for å unngå aksjer med store problemer. Selv om en aksje ser teknisk attraktiv ut, så unngår jeg den hvis den har store gjeldsproblemer, fallende inntjening, eller andre røde flagg.
Dette reddet meg fra å kjøpe Renewable Energy Corporation (REC) i 2008 da aksjen så teknisk billig ut, men hadde store finansielle problemer som jeg oppdaget gjennom fundamental analyse.
Teknisk analyse for timing
På den andre siden bruker jeg teknisk analyse for å time kjøp og salg av fundamentalt gode aksjer. Jeg kan være overbevist om at DNB er en god investering på lang sikt, men jeg bruker teknisk analyse for å finne det beste tidspunktet å kjøpe.
Dette har hjulpet meg å få bedre inngangspriser og unngå å kjøpe på topper.
- Identifiser fundamentalt gode aksjer
- Bruk teknisk analyse for å time inngang
- Sett stop-loss basert på tekniske nivåer
- Bruk teknisk analyse for å time exit
Verktøy og plattformer jeg faktisk bruker
Etter å ha testet mange forskjellige verktøy, har jeg landet på noen få som jeg bruker regelmessig. Jeg liker å holde det enkelt og fokusere på kvalitet fremfor kvantitet.
Nordnet og deres chartverktøy
Nordnet har faktisk blitt mye bedre på teknisk analyse de siste årene. Deres chartverktøy har alle de grunnleggende indikatorene jeg trenger, og det er enkelt å bruke. Jeg bruker det for det meste av min analyse av norske aksjer.
Det jeg liker best er at det er integrert med handelsplattformen, så jeg kan gå direkte fra analyse til handel. Jeg kan også sette alarmene mine direkte i systemet.
TradingView for avansert analyse
For mer avansert analyse bruker jeg TradingView. Det har utrolig mange funktioner, og jeg kan analysere aksjer fra hele verden. Jeg betaler for Pro-versjonen som koster rundt 150 kroner i måneden, men synes det er verdt det.
Det jeg liker spesielt godt er muligheten til å sammenligne aksjer og indekser, og alle de forskjellige tegneverktøyene. Jeg kan også følge andre analytikere og se hva de mener om forskjellige aksjer.
Enkle Excel-ark for oppfølging
Jeg har også laget noen enkle Excel-ark hvor jeg følger opp mine posisjoner og tekniske signaler. Ikke noe fancy, men det hjelper meg å holde oversikt og være mer systematisk.
Jeg har kolonner for kjøpskurs, stop-loss nivå, målkurs, og notater om hvorfor jeg kjøpte. Det tvinger meg til å være mer disiplinert og ikke bare kjøpe på impuls.
FAQ – spørsmål jeg får ofte om teknisk analyse
Hvor mye av porteføljen skal jeg basere på teknisk analyse?
Jeg bruker teknisk analyse for maksimalt 20-30% av porteføljen min. Resten er langsiktige investeringer basert på fundamental analyse. Teknisk analyse fungerer best for kortere handler, og jeg synes det blir for stressende å basere hele porteføljen på det. De gangene jeg har prøvd det, har jeg sovet dårlig og gjort flere feil.
Kan teknisk analyse forutsi fremtiden?
Nei, teknisk analyse kan ikke forutsi fremtiden. Det den kan gjøre er å identifisere mønstre og sannsynligheter. Jeg tenker på det som værmelding – den kan si at det er 70% sjanse for regn i morgen, men den kan ikke garantere det. Jeg bruker teknisk analyse for å øke sjansene mine for å ha rett, ikke for å få garantier.
Hvor lang tid tar det å lære teknisk analyse?
Jeg brukte nok 2-3 år på å blive komfortabel med de grunnleggende konseptene, og jeg lærer fortsatt nye ting. Men du trenger ikke å vente så lenge før du kan begynne å bruke det. Jeg startet med å lære support/motstand og glidende gjennomsnitt, og det tok bare noen måneder å forstå. Nøkkelen er å starte enkelt og bygge på det.
Fungerer teknisk analyse på alle aksjer?
Nei, teknisk analyse fungerer bedre på noen aksjer enn andre. Jeg har hatt best suksess med likvide aksjer som omsettes mye, som Equinor, DNB og Telenor. På små aksjer med lite omsetning kan teknisk analyse være mindre pålitelig fordi det er færre deltakere i markedet. Jeg unngår også aksjer med store fundamentale problemer eller som er gjenstand for spekulasjon.
Hvilke indikatorer bør jeg starte med?
Jeg anbefaler å starte med tre ting: support/motstand-nivåer, glidende gjennomsnitt (20 og 50 dager), og RSI. Det er enkelt å forstå og gir deg en god base. Når du er komfortabel med det, kan du legge til MACD og begynne å se på chartmønstre. Ikke prøv å lære alt på en gang – det blir bare forvirrende.
Hvor ofte skal jeg sjekke chartene?
Dette avhenger av strategien din. For langsiktige posisjoner sjekker jeg chartene en gang i uken. For kortere handler kan det være daglig. Men jeg har lært at det er lett å bli for opptatt av kortvarige bevegelser og miste det store bildet. Jeg prøver å ikke sjekke intradag med mindre jeg har en spesifikk grunn til det.
Skal jeg bruke samme strategi hele tiden?
Nei, jeg har lært at jeg må tilpasse strategien til markedsforholdene. Det som fungerer i et stigende marked, fungerer ikke nødvendigvis i et fallende marked. Jeg har noen grunnleggende prinsipper som jeg alltid følger (som risikostyring), men jeg tilpasser taktikken basert på hva slags marked vi er i.
Hvor mye penger trenger jeg for å starte med teknisk analyse?
Du trenger ikke så mye penger for å starte. Jeg begynte med 50 000 kroner, men du kan starte med mindre. Det viktigste er å bruke penger du har råd til å tape mens du lærer. Jeg tror det er bedre å starte med mindre beløp og fokusere på å lære, enn å satse store summer før du har erfaring.
Forståelse av teknisk aksjeanalyse er noe som kommer med tid og erfaring. Det er ikke noe du lærer på en dag, og du kommer til å gjøre feil (det gjør alle). Men hvis du er tålmodig og systematisk, så kan det bli et nyttig verktøy for å forbedre din avkastning og timing i aksjemarkedet.
Det viktigste rådet jeg kan gi er å starte enkelt, være disiplinert med risikostyring, og aldri glemme at teknisk analyse er et verktøy – ikke en krystallkule. Bruk det som en kompass, ikke som en GPS.